Tidligere sportsredaktør i DTBB, kulturpersonlighet og If. Sturlas «grand old man» Per Langli Andersen, bedre kjent som bare Per L., fyller 90 år 2.sept. 2020!

Per L. har i en menneskealder vært sentral i If. Sturla, der han har vært leder og trener for unge friidrettstalenter i klubben. Mange utøvere har mye å takke Per L. for. Hans leder- og treningsferdigheter, førte til at flere av hans utøvere nådde resulterte både på nasjonalt og internasjonalt nivå og friidretten i If Sturla blomstret med Per L. som leder og trener. Per L. var dessuten sentral i alle store arrangement i regi av If Sturla, spesielt var hans myndige starterkarriere imponerende. Helt til for noen år siden, da Per L. dessverre ble rammet av sykdom og mistet synet, var han å finne blant unge friidrettsutøvere både i Drammenshallen og på Marienlyst friidrettsstadion.

Selv om friidretten sto Per L. nærmest, bidro han aktivt i utvikling av alle gruppene i If Sturla, både håndball, orientering og ski. I forbindelse med If. Sturlas 50 års jubileum i 1973 ble    Per L. utnevnt som If. Sturla’s første æresmedlem. I forbindelse med 50 års jubileet, hadde Per L. dessuten ansvaret for utgivelse av jubileumsboka, en idrettskulturell dokumentasjon til glede for oss alle. Hadde det ikke vært for sykdommen, ville nok Per L. ønsket å kunne dokumentere If. Sturlas siste 50 års historie fram mot 100 års jubileet i 2023! Det er nok av fantastiske idrettshistorie å boltre seg i!

Som sportsjournalist og senere sportsredaktør i DTBB, ble Per L. et begrep blant idrettsutøvere og ledere ikke bare i Drammensdistriktet, men i hele landet. Per L. ble kjent med de fleste idrettskjendisene og sammen med DTBB’s fotograf Reidar Halden, var han på plass på mange nasjonale og internasjonale begivenheter.  Reportasjene som fulgte var alltid etterrettelige og bar preg av høy kompetanse innen de ulike idrettsgrener.

Per L. har også deltatt aktivt i Drammens revy- og musikkliv. Han deltok i mange år i Drammen mannskor og var med i en rekke revyoppsettinger, men sykdom satte også en stopper for dette. 

Vi kjenner også Per L. som en omsorgsfull og god ektemann for Anne Lise og barna Jan Morten og Ann Kristin. Han har alltid hatt overskudd til å følge opp sine egne!

Alle kjenner Per L. og det er nok mange som vil hylle Per L. på hans 90 års dag!

Gratulerer med dagen Per L.!!

Dagsorden årsmøte 2020.pdf

TIL MINNE OM HARALD

Harald var Sturlist – en av de største.

Brødrene Thon kom til Sturla i siste halvdel av ’70 årene. Begge hadde sin grunnopplæring i Toppenhaug Idrettsforening - TIF .

Harald hadde noen år i Trondheim og løp for NTHI – hvor han etter sigende fikk orden på orienteringen. Løpskapasiteten var allerede stor.

Godt rekruttarbeid på 70 tallet gjorde at Sturla fikk frem en rekke toppløpere. Sturla ble et naturlig valg for Harald etter årene i NTHI. Sturla miljøet tiltrakk seg ytterligere løpere som gjorde at klubben hadde en stall på 6 -7 landslagsløpere i perioden.

Årene ’79-87 var Sturla-æraen i norsk orientering, noe som resulterte i 8 NM gull og en sølv i stafett.  Og Harald var med på alle.  Og i tillegg 2 VM gull i stafett.

Harald har mange individuelle seiere, i NM og andre løp. Og vi gledet oss stort over det. Men for en klubb er det nå en egen klang over stafett.

Ingenting varer evig og folk flytter for utdannelse og jobb. I ’87 /’88 valgte flere å si at nok er nok, og gikk til sine lokale klubber. Harald, som hadde flyttet til Oslo, løp for Nydalen Skiklubb.

********

Etter noen år i eksil kom han tilbake til Drammen.  Fra 1995 var han igjen Sturla-løper. Og satte også i gang som trener for ungdommen. 

Harald løp selv, trente yngre, organiserte treninger og organiserte deltagelse i stafetter. 

Og der hvor det var behov for han i stafetter – deltok han. Det var aldri en ulempe å ha en tidligere verdensmester på laget. Var med på lokale stafetter og Tiomila og Jukola. 

Harald var opptatt av rekrutteringsarbeid. Han og Linda ble tildelt O-forbundets rekrutteringspris i 2010. De var opptatt av å gi noe tilbake til klubben / sporten – og vektla:

–den viktigste motivasjonsfaktoren er ikke gode resultater, men kameratskapet for ungdommen og at de blir glad i O-idretten. Barna og de unge skal bli trygge på, og glad i, å bruke all den fine naturen vi har i Norge.

*******

Et idrettslag drives også av resultater – men først og fremst – av miljø.

Harald var, i tillegg til å være en fantastisk orienteringsløper - også miljøskaper.

Som trener og motivator betød han svært mye for alle unge o-løpere i IF Sturla.   

Han ble da også i 2003 utnevnt til -   Æresmedlem i Idrettsforeningen STURLA. For sportslige resultater og ekstraordinær innsats for klubben gjennom en årrekke.

Harald var er ener, - både i og utenfor skauen. Alltid sosial, omtenksom og inkluderende. Han fikk folk rundt seg til å føle seg vel.  Tok folk i hånda når du møtte han. Og når han takket for løpet.  Du følte deg verdsatt av Harald.  

Savnet er stort og våre tanker går til Linda, barna og resten av familien.

**********

Den siste hilsen:

Takk for alle treninger, turer og konkurranser i skogen. 

Du viste vei og inkluderte alle. Du er dypt savnet

Erik og Sturla så begge dagens lys i 1923   – så de var jevngamle.

Han var ivrig speider og ble sammen med kamerater (tvangs) innmeldt i IF Sturla av Oddvar Bjerknes.

Hans mest aktive periode som skiløper ble satt på vent. Turer med jentene var for viktige til å bruke helger til skirenn. Når døtrene ikke hadde tid til å være med lenger, tok han opp skirenn og andre egne aktiviteter. Han deltok i mange renn - deriblant Hauger’n (30x) og Birkebeineren (10x)

Men det var ikke som utøver Erik gjorde seg mest bemerket i Sturla. 

Erik var alltid tilstede der det skulle gjøres en jobb. Og de er det jo nok av i et idrettslag.

Erik var Formann i IF Sturla i to omganger, 1950 - 51 og 1971 – 75. til sammen 5 år. Blant de lengst sittende. I den siste perioden – i 1973 var han ansvarlig for gjennomføringen av Sturlas 50 års jubileum, en stor og verdig markering. 

Var med i vårt første Ungdomsutvalg i Friidrett, i 1954, for å bedre rekrutteringen. Og de lykkes. Det skjedde store ting i Sturla i årene framover.

Mange roller i Styret og Stiftelsen Sturlahuset.

Han var med å jobbe på friidrettsbanen, våre skirenn, Sturlas løpskarusell og Drammensmaraton

Som en erkjennelse av hans bidrag gjennom mange år, ble han i 1994 æresmedlem nr 5 i IF Sturla.

Erik var spesiell fordi han ikke måtte bes om å gjøre noe, han var alltid på tilbudssiden.

I tillegg var han god til å gi råd, på den rette måten – med positiv innfallsvinkel. Han var på mange måter en mentor for yngre Sturlister som skulle prøve seg som ledere i en frivillig organisasjon. 

Erik var en stor bidragsyter til det gode miljøet.

Den siste hilsen fra IF Sturla:

Takk for innsatsen og din alltid positive tilstedeværelse.