Harald Thon 1954 - 2019

Postet av IF Sturla den 15. Jan 2020

TIL MINNE OM HARALD

Harald var Sturlist – en av de største.

Brødrene Thon kom til Sturla i siste halvdel av ’70 årene. Begge hadde sin grunnopplæring i Toppenhaug Idrettsforening - TIF .

Harald hadde noen år i Trondheim og løp for NTHI – hvor han etter sigende fikk orden på orienteringen. Løpskapasiteten var allerede stor.

Godt rekruttarbeid på 70 tallet gjorde at Sturla fikk frem en rekke toppløpere. Sturla ble et naturlig valg for Harald etter årene i NTHI. Sturla miljøet tiltrakk seg ytterligere løpere som gjorde at klubben hadde en stall på 6 -7 landslagsløpere i perioden.

Årene ’79-87 var Sturla-æraen i norsk orientering, noe som resulterte i 8 NM gull og en sølv i stafett.  Og Harald var med på alle.  Og i tillegg 2 VM gull i stafett.

Harald har mange individuelle seiere, i NM og andre løp. Og vi gledet oss stort over det. Men for en klubb er det nå en egen klang over stafett.

Ingenting varer evig og folk flytter for utdannelse og jobb. I ’87 /’88 valgte flere å si at nok er nok, og gikk til sine lokale klubber. Harald, som hadde flyttet til Oslo, løp for Nydalen Skiklubb.

********

Etter noen år i eksil kom han tilbake til Drammen.  Fra 1995 var han igjen Sturla-løper. Og satte også i gang som trener for ungdommen

Harald løp selv, trente yngre, organiserte treninger og organiserte deltagelse i stafetter. 

Og der hvor det var behov for han i stafetter – deltok han. Det var aldri en ulempe å ha en tidligere verdensmester på laget. Var med på lokale stafetter og Tiomila og Jukola. 

Harald var opptatt av rekrutteringsarbeid. Han og Linda ble tildelt O-forbundets rekrutteringspris i 2010. De var opptatt av å gi noe tilbake til klubben / sporten – og vektla:

den viktigste motivasjonsfaktoren er ikke gode resultater, men kameratskapet for ungdommen og at de blir glad i O-idretten. Barna og de unge skal bli trygge på, og glad i, å bruke all den fine naturen vi har i Norge.

*******

Et idrettslag drives også av resultater – men først og fremst – av miljø.

Harald var, i tillegg til å være en fantastisk orienteringsløper - også miljøskaper.

Som trener og motivator betød han svært mye for alle unge o-løpere i IF Sturla.   

Han ble da også i 2003 utnevnt til -   Æresmedlem i Idrettsforeningen STURLA. For sportslige resultater og ekstraordinær innsats for klubben gjennom en årrekke.

Harald var er ener, - både i og utenfor skauen. Alltid sosial, omtenksom og inkluderende. Han fikk folk rundt seg til å føle seg vel.  Tok folk i hånda når du møtte han. Og når han takket for løpet.  Du følte deg verdsatt av Harald.  

Savnet er stort og våre tanker går til Linda, barna og resten av familien.

**********

Den siste hilsen:

Takk for alle treninger, turer og konkurranser i skogen. 

Du viste vei og inkluderte alle. Du er dypt savnet



Erik Eriksen er død

Postet av IF Sturla den 9. Jan 2020

Erik og Sturla så begge dagens lys i 1923   – så de var jevngamle.

Han var ivrig speider og ble sammen med kamerater (tvangs) innmeldt i IF Sturla av Oddvar Bjerknes.

Hans mest aktive periode som skiløper ble satt på vent. Turer med jentene var for viktige til å bruke helger til skirenn. Når døtrene ikke hadde tid til å være med lenger, tok han opp skirenn og andre egne aktiviteter. Han deltok i mange renn - deriblant Hauger’n (30x) og Birkebeineren (10x)

Men det var ikke som utøver Erik gjorde seg mest bemerket i Sturla. 

Erik var alltid tilstede der det skulle gjøres en jobb. Og de er det jo nok av i et idrettslag.

Erik var Formann i IF Sturla i to omganger, 1950 - 51 og 1971 – 75. til sammen 5 år. Blant de lengst sittende. I den siste perioden – i 1973 var han ansvarlig for gjennomføringen av Sturlas 50 års jubileum, en stor og verdig markering. 

Var med i vårt første Ungdomsutvalg i Friidrett, i 1954, for å bedre rekrutteringen. Og de lykkes. Det skjedde store ting i Sturla i årene framover.

Mange roller i Styret og Stiftelsen Sturlahuset.

Han var med å jobbe på friidrettsbanen, våre skirenn, Sturlas løpskarusell og Drammensmaraton

Som en erkjennelse av hans bidrag gjennom mange år, ble han i 1994 æresmedlem nr 5 i IF Sturla.

Erik var spesiell fordi han ikke måtte bes om å gjøre noe, han var alltid på tilbudssiden.

I tillegg var han god til å gi råd, på den rette måten – med positiv innfallsvinkel. Han var på mange måter en mentor for yngre Sturlister som skulle prøve seg som ledere i en frivillig organisasjon. 

Erik var en stor bidragsyter til det gode miljøet.

Den siste hilsen fra IF Sturla:

Takk for innsatsen og din alltid positive tilstedeværelse.